Ordkalotten 2011: Havet, døden og kjærligheten

Homer hadde sagt alt i Odysseen. Likevel skrev Vergil Æneiden. Når Ordkalotten velger Havet, døden og kjærligheten som navn på festivalen i 2011, er det for å feire litterære motiv og tema med universell gyldighet til alle tider. Eksponert for den daglige strømmen av kvitring og nettavisenes forsider som kontinuerlig oppdateres, kan noen og enhver miste våre eksistensielle felleserfaringer av syne. Mot den elektroniske sanntidsstrømmen vil Ordkalotten derfor stille skjønnlitteraturens langsomme refleksjon og estetiske bearbeidelse av tema som angår oss like mye nå som alltid.

Ordkalotten er likevel en festival som står i samtida og attpå til med sterk stedssans. Bak de sentrallyriske konnotasjonene skjuler det seg en kritisk vilje til å undersøke hvordan våre tre nøkkelord kommer til uttrykk i litteraturen som skrives i dag. Fra Ibsen til Jon Fosse: Begge behandler de store tema, men tenkningen omkring forholdet mellom språk og virkelighet har vært i forandring mellom de to, og det får nødvendigvis konsekvenser for litteraturen. Vi vil la våre gjestende forfattere reflektere omkring forutsetningene de skriver ut i fra – i 2011.

Når vi går ut med et så vidt stort åpent navn på festivalen, blir det viktig for oss å være konkret i programmeringsarbeidet. Vi vil så langt det lar seg gjøre behandle de tre temaene for seg. Det åpner for programposter med debatt og gode samtaler om bl.a. havet i nordisk prosa, kjærlighet i nordisk poesi, døden i samisk poesi.

Oppmuntret av gode besøkstall for festivalen i 2010, vil vi være ambisiøse i jakten på viktige stemmer i samtidslitteraturen. Som alltid vil Ordkalotten være en viktig arena for nordnorske og samiske forfattere.

HAVET
Havet er og har alltid vært viktig for ressursutvikling og levekår i Nord-Norge, både som trafikkåre, sysselsettingsfaktor og spiskammer, men færre og færre har praktisk kunnskap om havet der de bor. Færre enn noen gang tidligere bruker havet eller forholder seg til det som en direkte kilde for livsopphold. Sjarken og støa er noe abstrakt for flertallet i de yngre generasjoner. Vi bruker ikke havet som før, men fascinasjonen for dette altomsluttende består. Ved å sette fokus på havet vil Ordkalotten vise fram moderne havsrepresentasjoner i et nordnorsk kulturklima hvor havsdiskursen kan fremstå noe tilstivnet både i litteraturen og folkesjela.

Døden

Døden er et tema som på ingen måte er noen nyvinning i litteraturen, men også døden utvikles. Hva skjer med forestillinga om døden i et samfunn hvor risikoen for å dø minimaliseres mer og mer? Ikke bare den forventede levealder på 83,1 år for kvinner og 78,6 år for menn i Norge spiller inn her. Sannsynligheten for å ufrivillig havne i en situasjon hvor livet står i fare er minimal i Norge. Ideen om å måtte delta i en krig, ideen om drukning på havet, ideen om å forulykkes i yrkeslivet, ideen om å generelt utsettes for høy risiko, blir mer og mer absurd for nordmenn. Dette gjør at døden for dagens nordmenn er noe annet enn den var for nordmenn bare en generasjon tilbake, og den er noe helt annet for oss enn den er for store deler av verdens befolkning.

Kjærligheten

Den største utfordringen en samtidsforfatter kan bryte seg på er kjærligheten. Intet tema er så betydningsladd og full av fallgruver som den. Hvordan finne et språk for kjærlighet i 2011? Hvordan i det hele tatt nærme seg et felt så minelagt med falne metaforer? Men allikevel våger forfatterne stadig. Allikevel presser kjærligheten seg stadig fram i litteraturen. Under Ordkalotten 2011 vil vi se på hvordan forfattere av i dag behersker denne balansekunsten, og hvordan de forholder seg til kjærlighet i det de skriver.

---------------------------------------------------------------

Ordkalotten 2010: Karavane

PROSJEKTBESKRIVELSE

Konkret betegner “karavane” et større reisefølge som med lastdyr og varer drar gjennom uveisomme trakter. Med karavane som navn på festivalen i 2010 setter vi fokus på oppbrudd, forflytning og ankomst. Forflytning mellom steder. Men også mellom nasjonalspråk og i språket under skrivearbeidet. Vi har konkretisert programarbeidet i noen fokuspunkter:

1. Oversettelse
Et av fokuspunktene under Ordkalotten10:Karavane er oversettelse. Å oversette litteratur er en måte å møte andre kulturer, samfunn og landskap på. Oversettelse kan ses som en karavane av ord mellom språk; en karavane som åpner for fellesdiskurs på tvers av både abstrakte og fysiske grenser. I en stadig mer globalisert verden blir oversettelsen viktig som et verktøy for å forstå de møtene vi står overfor.

Under Ordkalotten10:Karavane vil Laila Stien være en av de sentrale figurene. Stien har i sitt forfatterskap hatt fokus på kulturmøter, blant annet i romanen Vekselsang, og er i tillegg den sannsynligvis den viktigste oversetteren av samisk litteratur til norsk. Under Ordkalotten vil Laila Stien snakke om sitt eget forfatterskap og om det å jobbe med oversettelse, i tillegg til at hun vil oversette Rauni Magga Lukkaris prolog fra samisk til norsk og ta del i opplesningen av prologen under festivalåpningen.

2. Forberedelse
Skal du ut på ei lengre reise, er forberedelsen avgjørende. Under dette punktet tenker vi på selve skrivearbeidet som ei reise. Vi vil tematisere skriveprosessen og spør våre gjestende forfattere hvordan de forbereder nye prosjekter og avgjør hva som skal være med og hva som må bli igjen. Vi ser for oss en samtale med poetene Espen Stueland og Ursula Andkjær Olsen. Espedal har tematisert reisa med boka ”Gå” og i den mer aktuelle ”Imot kunsten” tematiseres nettopp skriveprosessen og skriving som arbeid.

Vi ønsker også å invitere søstrene Guri og Sigrid Botheim som har samskrevet en collageprega roman med tittelen ”Ramstein pensionat”. Hvordan er skriveprosessen når ideen om det opphøyde forfattersubjektet erstattes av et lite, familiært kollektiv? Kanskje kan vi snakke om en redigert roman snarere enn en skrevet.

3. Oppbrudd og ankomst
I undertemaet ”Oppbrudd og ankomst” vil Ordkalotten10:Karavane sette fokus på selve reisen, på forflyttingen mellom steder, eller på det å komme og dra. Dette er en tematikk som er uunngåelig under fanen Karavane, og åpner et vell av mulige innganger til det å behandle reise og forflytning i litteraturen. Å reise er en måte forstå på, å reise er å lære, å oppleve, men det kan også dreie seg om flukt eller tvangsflytting. I festivalprogrammet prøves flere innganger til reise og forflytning.

Ordkalotten10:Karavane vil sette fokus på store reiseskildringer og litteratur for tematiserer reisa. Vi ønsker oss Ragnar Hovland for å snakke om veien som litterært topos. Hos Hovland ferdes karakterene stadig på veier hvor tilsynelatende alt kan skje. Dette kommer f.eks. til uttrykk i den kritikerfeira romanen Ei vinterreise hvor ei alvorlig sykdomshistorie i bokas ene halvdel balanseres mot ei fantastisk roadmovieaktig fortelling i den andre. Hovland har også skrevet sjangerutfordrende reisebøker sammen med Dag Helleve og Per Olav Kaldestad.

Andre sammenkoblinger og innganger er: Anne Oterholm og Ingrid Z. Aanestad som begge har en togreise som utgangspunkt for to svært forskjellige fortellinger i deres nyeste romaner Toget fra Ajaccio og Eg kjem med toget.

Britt Karin Larsen og Alf Nilsen Børskog som gjennom sine romaner tar for seg to minoritetsbefolkningers migrasjon og fortrenging i Skandinavia; romanifolket og kvenene.

I tillegg vil det settes fokus på Tromsøs historie som utgangspunkt for polarekspedisjoner gjennom å involvere forskningsprosjektet ArkDisk ved Universitetet i Tromsø samt Tromsøs Arktiske Forening i et møte med blant annet Peter Davidson som skriver om arktiske diskurser blant annet i boka The Idea of the North og Gunnar Hansson som har gitt ut dikt basert på forskningsekspedisjoner til Arktis.

4. Stedet (locus)
Locus er et latinsk ord som betyr «sted». I genetikk angir locus posisjonen til et gen i et kromosom. I medisin angir locus hvilket sted på kroppen et patogen trenger inn. I matematikk angir locus en samling punkter som har en felles egenskap.

I et karavaneperspektiv blir det viktig å få frem at stedet både er det kjente, det hjemlige, utgangspunktet, og det ukjente, bestemmelsesstedet, enten det er planlagt eller tilfeldig. I en Ordkalott-sammenheng er det viktig å ha programinnslag som spesielt tar for seg nordlige aspekter av stedet, enten det gjelder ishavsferder eller polarhelter på vei inn i det ukjente. Men også vidda er et viktig sted. Det samme er havet, det våte element.
Vi har invitert poetene Erlend O. Nødtvedt, Ursula Andkjær Olsen og Karl Larsson til å snamme om stedet i nordisk poesi.

Programmet er utarbeidet av Ordkalottens Kunstneriske utvalg, som i 2010 består av:
Morten Wintervold
Gerd Bjørhovde
Sigbjørn Skåden

Ordkalotten

Topp

Årets tema | Ordkalotten